Senteret sitt bannerbilde

Borge Legesenter

Velkommen til våre hjemmesider. Vi ønsker å gjøre kontakten med oss så enkel som mulig. Derfor er det tilrettelagt for bestilling via SMS på disse sidene. Du vil i tillegg finne en del informasjon om legesenteret her. Ellers er du velkommen til å ta kontakt på telefon dersom du ønsker men vi gjør oppmerksom på at det er alltid veldig stor pågang på telefon.

På grunn av dette er det ønskelig at reseptene bestilles via SMS , reseptenes sendes elektronisk og legemidlene kan hentes dagen etter bestilingen er mottat ( legene sender reseptene som regel senere på ettermiddagen).

>>start tekstmeldingen med BORGE + fødselsdato, navn og evt annen informasjon. Send til telefonnummer 2097<<

 

Illustrasjon eller bilde for senter


Aktuelt

Ny Fastlege ved Borge Legesenter starter i dag !

11. november 2018

Ingvild Ruud  begynner i dag som ny fastlege ved Borge Legesenter. Vi ønsker henne hjertelig velkommen.  Vi gleder oss å samarbeide med vår nye kollega.

Dr. Ruud har studert medisin i Szczecin /Polen og ble uteksaminert i 2014. Turnustiden absolverte hun ved Sykehuset Østfold og Kråkerøy Legesenter. Fra mars 2017 fram til dd jobbet Dr. Ruud som fastlegevikar ved Trara Legesenter.

Ingvild Ruud gleder seg til å ta imot nye pasienter og har åpnet listen opp til 1000  nye pasienter ((pr dd 465 ledige plasser)). 

Det er allerede mulig å sette seg på hennes fastlegeliste – ref. til linken. https://minhelse.helsenorge.no/bytte-fastlege?fylke=01&kommuner=0106

Influensa - symptomer + historie

7. oktober 2018

Influensa gir feber og smerter i hele kroppen, og i tillegg luftveissymptomer. Vanligvis blir mellom fem og ti prosent av befolkningen syke i løpet av en vintersesong.

Influensautbruddene kan enkelte år gi epidemier med mange alvorlig syke eller døde og er derfor under nøye overvåking. I tillegg forekommer ekstraordinært store epidemier, influensapandemier, med noen tiårs mellomrom.

Hva er sesonginfluensa?

Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av influensaepidemier. Dette kalles sesonginfluensa. To typer av influensavirus, type A og B, er årsak til disse epidemiene. Influensavirus type A deles videre inn i subtyper. 

Fra år til år utvikler hvert av influensavirusene nye varianter som gjør vår immunitet mot de gamle variantene avleggs.

Influensaepidemier i historien

Epidemier som ser ut til å ha vært influensa, er kjent langt tilbake i tid. Det er særlig de ekstraordinært store epidemiene som har blitt nedtegnet. Til sammen 19 slike svære influensaepidemier er kjent fra historien. Vi kaller dem influensapandemier.

Den første pandemien ble beskrevet i 1580. Den største var Spanskesyken i 1918-19, som førte til 25-40 millioner dødsfall i verden. I Norge døde cirka 15 000 personer.

De tre siste større pandemiene var:

  • Asiasyken i 1957
  • Hong Kong-syken i 1968
  • H1N1-pandemien i 2009

Den nye varianten av A(H1N1)-virus som førte til pandemien i 2009-2010, kalles ofte svineinfluensa siden de nærmeste slektningene vi kjenner er svineinfluensavirus. Varianten utgjør i dag ett av de vanlige sesonginfluensavirusene og har siden pandemien blitt kalt A(H1N1)pdm09. Ettersom den gamle A(H1N1)-varianten ikke lenger eksisterer, er det nå vanlig å bruke den enklere benevnelsen A(H1N1) også på det nye viruset.

 

 

om Influensa vaksinasjon- faktaark 

7. oktober 2018

Hvorfor vaksinere seg? 

Nær 1,6 million mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for komplikasjoner av influensa. Det er anslått at det i gjennomsnitt dør 900 personer i Norge årlig som følge av sykdommen. Influensavaksine kan beskytte mange av disse.

Influensa kan blant annet føre til lungebetennelse og forverring av kroniske sykdommer. Personer med hjerte-/karlidelser er i influensasesongen mer utsatt for hjerteinfarkt, hjerneslag og død. Ved alvorlige komplikasjoner av influensa kan sykehusinnleggelse være nødvendig. Noen får varig svekket helse etter alvorlig influensasykdom. Vaksinasjon kan bidra til å beskytte mot slike hendelser.

Influensa i svangerskapet gir noe økt risiko for dødfødsel. Gravide er også mer utsatt for følgesykdommer som lungebetennelse enn andre friske kvinner. Influensa hos spebarn kan være alvorlig. Vaksinasjon av mor under graviditeten beskytter mor under svangerskapet og gir også barnet beskyttelse mot influensa den første tiden etter fødselen.

Hvem bør vaksinere seg?

Vaksineanbefalingene fra Folkehelseinstituttet baserer seg hovedsakelig på anbefalinger fra SAGE Working Group on influenza and immunization, Verdens helseorganisasjon (World Health Organization, WHO) og Det europeiske smittevernbyrået (European Center for Disease Prevention and Control, ECDC). I tillegg er anbefalinger fra andre land og sentrale publikasjoner vedrørende målgrupper og influensavaksine vurdert.

Influensavaksine anbefales spesielt for: 

  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine
  • Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
  • Alle fra fylte 65 år
  • Barn og voksne med:
    • diabetes type 1 og 2
    • kronisk lungesykdom, hjerte- og karsykdom, leversvikt eller nyresvikt
    • kronisk nevrologisk sykdom eller skade
    • nedsatt immunforsvar
    • svært alvorlig fedme (KMI over 40)
    • annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege

I tillegg anbefales influensavaksine til:

  • Helsepersonell som har pasientkontakt.
  • Husstandskontakter til immunsupprimerte pasienter
  • Svinerøktere og andre som har regelmessig kontakt med levende griser.

Les mer om: Influensavaksinasjonsprogrammet

Beskytter mot flere influensavirus, men må tas årlig

Vaksinen mot influensa beskytter mot flere ulike influensavirus. Influensavaksinen beskytter ikke mot andre virus og bakterier som også kan gi influensalignende symptomer. Vanlige influensasymptomer er feber, muskelsmerter, hodepine, påvirket allmenntilstand og tørrhoste. Influensa varer oftest i sju til ti dager. 

Personer i risikogruppene bør ta vaksine mot influensa hvert år. Dette er nødvendig fordi influensavirus endrer seg hele tiden og vaksinen tilpasses disse endringene hvert år. Det tar 10-14 dager fra vaksinen settes til du kan forvente effekt. Effekten av vaksinen avtar over tid. For å få best mulig beskyttelse bør man vaksinere fra oktober til desember, men man har nytte av vaksinering så lenge det er influensa i omløp.

Velkjent og velprøvd vaksine

Vaksine mot influensa har vært i bruk i mange år. Vaksinen inneholder deler/biter av drepte influensavirus, i tillegg til sterilt vann, ulike salter og andre hjelpestoffer. Det er bare virusdelen av vaksinen som endres ved behov, basert på kontinuerlig overvåking av influensavirussirkulasjonen. Resten av innholdet i vaksinen er det samme fra år til år.

Vaksinen mot sesonginfluensa inneholder ikke de samme tilsetningsstoffene som pandemivaksinen (Pandemrix).

Effekt av influensavaksinen

Effekten av influensavaksinen varierer fra år til år, men ligger i gjennomsnitt på cirka 60 prosent. Det vil si at cirka 60 prosent av de vaksinerte er beskyttet mot influensasykdom. Effekten avhenger av egenskaper ved viruset, vaksinen og de som vaksineres. Noen får influensa til tross for vaksine. For disse ser det likevel ut til at vaksinen kan redusere risikoen for alvorlige sykdomsforløp.

I kapittelet "Kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon" i Vaksinasjonsveileder for helsepersonell kan man finne en gjennomgang av effekt av influensavaksine:

Kunnskapsgrunnlaget for influensavaksinasjon

Bivirkninger av influensavaksine

Influensavaksine kan gi ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet, samt feber, lett sykdomsfølelse og muskelsmerter. Allergiske reaksjoner eller andre alvorlige bivirkninger forekommer sjelden.

Influensavaksinen inneholder bare deler av drepte influensavirus og kan derfor ikke gi influensasykdom.

 

INFLUENSA VAKSINE 2018

28. september 2018

Årets influensa vaksine kommer i uke 41

vi begynner med vaksinering mandag den 08.oktober 2018 - jf. https://www.fhi.no/sv/influensa/influensavaksine/

Vaksinen koster 250 kr i år  (inkl vaksine, vaksinasjon, observasjon etter vaksinasjon, info)

 

E- konsultasjon - hva er e- konsultasjon -når er det ikke hensiktsmessig?

8. november 2017

Man kan normalt ikke sykmelde via e-konsultasjon (jamfør Folketrygdloven - § 8-7 Dokumentasjon av arbeidsuførhet). Unntak gjelder når pasienten av medisinske grunner er forhindret fra å møte, men det må da følges opp av snarlig fysisk kontakt.

  •  Forskrivning av legemidler der det anses faglig uforsvarlig å starte opp eller fortsette behandling, som for eksempel ved legemidler i reseptgruppe A og B.
  •  Vurdering av akutte forverringer.
  •  Relatert problemstilling som kommer i etterkant av legeundersøkelse og som krever ny undersøkelse. F. eks. tilkommet smerte/plage fra annet sted etter fallskade, hematuri etter magesmerter, alvorligere bivirkninger etter oppstart med legemiddel.
  • Vurdering av forverringer som krever klinisk undersøkelse, f. eks. plagsomme utslett og sår, skader som er vurdert initialt og der smerter og funksjonsnedsettelse ikke avtar, tilstander med økende og uforklarlige smerter, psykiatriske problemstillinger som krever samtale.
  • Sammensatte problemstillinger som krever omfattende tiltak, f. eks. forverring av kronisk sykdom med behov for større legemiddelgjennomgang dersom pasient lider av flere sykdommer samtidig og der bildet er uklart.
  • Problemstillinger som er forsøkt løst i tidligere e-konsultasjoner uten hell

e- henvendelse / e-konsultasjon

8. november 2017

Hva er e- konsultasjon ?

E-konsultasjon kan erstatte fysisk oppmøte og konsultasjon inne hos legen. Visse typer kliniske problemstillinger egner seg åpenbart ikke for e-konsultasjon og bør fortrinnsvis skje ved vanlig konsultasjon. Erfaringene tilsier at legen klart må gi uttrykk for det faglige grunnlaget dersom pasienten mener at e-konsultasjon er det beste alternativet.

Her er noen eksempler på situasjoner der erfaringsgrunnlaget tilsier at det er trygt å benytte e-konsultasjon:

  • Oppfølgende spørsmål om legemiddelbruk - for eksempel etterlevelse, bivirkninger og manglende eller svak effekt.
  • Oppfølging av lettere psykiske lidelser, f. eks. ytre hendelser som forverrer angst.
  •  Grunnlaget og skriftlig dokumentasjon (journalført) fra e-konsultasjonen kan brukes ved henvisning til spesialisthelsetjenesten.
  • Forespørsel fra pasient om attester og erklæringer som ikke krever ny undersøkelse.
  •  Som alternativ støtte og oppfølging av pasienter med kroniske helsevansker, for eksempel ved periodiske forverringer hos pasienter i et fast behandlingsopplegg.

Hvordan fungerer det?

Etter henvendelsen vil pas får SMS fra legekontoret med følgende melding:

>> Du har mottatt en ny PasientPost. Logg inn med BankID på https://pasientpost.no/login ... for å lese meldingen.

Mvh Borge Legesenter<<

Etter innlogging kan legens svar / brev leses på datamaskinen.

ser også https://ehelse.no/

Ved  e- konsultasjon påfaller samme kostnader som ved vanlig konsultasjon - pasienten får tilsendt faktura - frikortordningen gjelder som vanlig.

 

Øyeblikkelig hjelp

3. mai 2016

Øyeblikkelig hjelp vil bli behandlet daglig mellom kl. 13.00-14.00. Ta kontakt med kontoret på telefon eller sms, og du vil bli satt opp på ø-hjelpstime - vi gjør oppmerksom at  det blir da bare tid for å ta opp det aktuelle ( ca. 10 min , dvs. det er mindre tid til rådighet enn det er v/ vanlig konsultasjon).

Undersøkelse for sjømenn og for personer som jobber på sjøen

28. oktober 2014

Dr. Benske er sjømannslege 

timene for undersøkelse av sjømen avtales med resepsjonen.

Dr . Benske har pr i dag ikke lenger godkjenning som petroleumslege -  >>Offshore undersøkelser<< utføres ikke lenger.